Access Control List (ACL)
En access control list er en måte å styre nettverkstilgang på. For eksempel kan en IP-adresse eller en liste med IP-adresser nektes tilgang til en server.
Auto MDI / MDI-X
En funksjon i nettverksenheter som tillater både kryssede og rette nettverkskabler. For eksempel kan en forbindelse mellom to PC-er etableres ved hjelp av en rett nettverkskabel dersom ett av nettverkskortene støtter Auto MDI/MDI-X.
Broadcast storm
Broadcast er når en pakke sendes til alle enheter i et nettverk. Hvis enhetene videresender pakkene etter å ha mottatt dem, kan det oppstå en loop (se Spanning Tree Protocol), også kalt broadcast storm.
Buffer
En buffer er en form for midlertidig lagring av data. Hvis en ruter for eksempel mottar 100 pakker på én port som skal sendes ut via en annen port, lagres de i bufferen til de er sendt.
Domain Name System (DNS)
DNS er en protokoll som oversetter navn til IP-adresser. Dette ser man tydelig på internett, siden alle nettadresser har en IP-adresse, men i stedet for å huske IP-adresser kan vi skrive en adresse som er enklere å huske. For eksempel kan vi skrive www.danbit.dk, og DNS-serveren oversetter dette til en IP-adresse og sender oss videre til Danbits server.
Gateway
En gateway er enheten som kobler et nettverk til et annet nettverk. Det kan for eksempel være en ruter som er koblet til et kabelmodem som igjen er koblet til internett. I så fall er ruteren gateway for nettverket.
Jumbo Frame
Jumbo frames skiller seg fra vanlige frames ved størrelsen. En normal frame er 1500 byte. Ved bruk av jumbo frames kan svitsjens effektivitet forbedres, siden det krever mer å sende seks frames på 1500 byte enn å sende én frame på 9000 byte. Jumbo frames støttes bare av enkelte Gigabit-svitsjer og Gigabit-nettverkskort.
DHCP
DHCP er en forkortelse for Dynamic Host Configuration Protocol. DHCP-protokollen er en del av TCP/IP-protokollstakken og sørger for å administrere og tildele IP-adresser til ulike datamaskiner i et TCP/IP-nettverk. En DHCP-server i et lokalnett gir klientene all informasjon om nettverksstruktur, subnett og gateways som er nødvendig for at de skal fungere. Informasjonen slås opp basert på klientens unike Ethernet-maskinvareadresse (ofte kalt MAC-adressen). I et lokalnett er det ofte en ruter som fungerer som DHCP-server.
MAC-adresse
En MAC-adresse er en unik ID som alle nettverksenheter har. I prinsippet er det ikke mulig å endre MAC-adressen, siden den må være unik i forhold til alle andre nettverksenheter i verden. MAC-adressen brukes blant annet i forbindelse med DHCP, fordi DHCP-serveren bruker MAC-adressen til å sende nettverkskonfigurasjonen.
Quality of Service (QoS)
QoS er en måte å prioritere ulike pakker på. QoS kan for eksempel konfigureres til å prioritere pakker fra IP-telefoni slik at de alltid kommer først i køen. Dette gir større forsinkelse for mindre viktige pakker og bidrar til å sikre kvaliteten på data for tjenester som er høyere prioritert.
Service Set Identifier (SSID)
SSID er navnet på et trådløst nettverk. SSID er unikt innenfor området access pointet dekker. Flere access points kan likevel bruke samme SSID dersom de gir tilgang til samme nettverk. Enkelte access points kan sende flere SSID-er; dette brukes sammen med VLAN. For eksempel kan VLAN 10 bruke den første SSID-en og VLAN 20 den andre, osv. Dermed er det fortsatt mulig å dele opp nettverket selv om alle trådløse enheter kobler seg til samme access point.
Spanning Tree Protocol (STP)
Spanning Tree Protocol er en protokoll som svitsjer bruker for å unngå looper. En loop er når en pakke fortsetter å sirkulere i nettverket. STP sørger for at det bare finnes én aktiv vei for pakken. Hvis den veien faller ned, brukes en alternativ vei. Rapid Spanning Tree Protocol (RSTP) er en etterfølger til STP som er raskere til å velge foretrukket vei. Når en vei faller ned, bruker RSTP typisk rundt 1 sekund på å finne en ny, mens STP kan bruke 30–50 sekunder.
Trunking
Trunking er en måte å øke hastigheten mellom svitsjer på ved å koble sammen flere porter. To Gigabit-svitsjer kan for eksempel kobles sammen med tre kabler og oppnå en total hastighet på 3 Gbit/s.
Managed switch
Kalles også noen ganger en «administrert svitsj». Begrepet brukes ofte om svitsjer som har mer avanserte funksjoner som for eksempel VLAN, spanning tree, fordeling av båndbredde m.m. Innstillinger kan for eksempel styres via et konsollgrensesnitt gjennom en seriell port på svitsjen, eller via en Telnet-forbindelse ved bruk av TCP/IP. Svitsjer kan også ha en innebygd webserver, som etter hvert har blitt den mest brukte metoden.
VLAN (Virtual Local Area Network)
I et tradisjonelt lokalnett inngår alle svitsjer og alle porter i samme broadcast-domene, slik at de kan kommunisere med hverandre. Ofte er det likevel behov for å dele nettet inn i mindre domener. Dette kan for eksempel være for å begrense trafikken i nettet eller for å oppnå høyere sikkerhet. Dette kan gjøres ved å bruke separate kabler og svitsjer for hvert domene, men vanligvis er det mer praktisk å bruke nettverkssvitsjer med VLAN-funksjon for å oppnå det samme på en langt mer fleksibel måte. En VLAN-svitsj kan konfigureres internt slik at data kun kan overføres mellom grupper av utvalgte porter. Utad vil den da fremstå som om det var flere fysisk adskilte svitsjer. Derfor k